Sakene som splitter Norge

Jeg blir nesten skremt av å lese kommentarfeltene for tida. Det er så mye hat og skremsel, propaganda og feilopplysninger ute og går. Jeg er absolutt ingen ekspert på noe som helst, og egentlig har jeg bestemt meg for å slutte å engasjere meg. Det går utover humøret mitt å prøve å diskutere saklig. Jeg og Vegard har to uttrykk vi bruker ofte når det kommer til kommentarfelt. Vegard sitt er "Å diskutere med den gjengen der er som å bryte med en gris i gjørma, du blir skitten og oppdager til slutt at grisen liker det.", mens mitt er "Å diskutere med den gjengen der er som å spille sjakk med ei due, den kommer til å velte alle brikkene, drite på brettet og strutte rundt som om den vant uansett.".

Og det imponerende er at uansett hvem du er, og hva du sier, så stempler folk deg som enten motstander eller forkjemper for ulv. For å prøve så hardt man kan å holde seg til fakta er ikke NOK. Man er enten med dem, eller mot dem. Og da snakker jeg om begge sider. For begge sider har nemlig litt rett, og litt feil. I midten fanges de som prøver å forstå, og komme fram til en løsning. Forskere lander ofte i midten, selv om de ofte beskyldes for å være forkjempere for ulv. En forskers stolthet ligger i det å kunne se fakta, til tross for at det går mot ens egne, personlige meninger. For eksempel, første gang jeg leste en artikkel av L. David Mech kunne jeg bannet på at denne fyren hater ulv. Men han er en anerkjent og dyktig ulveforsker, med Yellowstone som ett av sine arbeidsområder. En artikkel mange kunne lært mye av å lese er "Is science in danger of sanctifying the wolf?". Hvis du ikke har tilgang til artikkelen kan du bruke DENNE proxyen for å lese den (vitenskapelige artikler burde være åpne og gratis for alle!)

Relatert bilde

De som kaller seg bønder og jegere (men som slett ikke har med seg alle av bøndene eller jegerne) som er imot ulv, siden det oftest er dere jeg er uenig med, så skal jeg tale deres sak først. Ulv GJØR mye skade på dyr, jeg har trent Tundra som kadaverhund, og jeg skjønner helt, HELT klart hva dere mener, etter å ha sett skade gjort av både ulv og bjørn (og forsåvidt gaupe og jerv også, men det er i en annen forbindelse). Ulv ER ikke en nøkkelart i norsk natur, selv om den kanskje var det før den ble utrydda. Norge er lite, og jegerne er mange. Hjortedyr, som reguleres av ulv, blir derfor godt regulert av jegerbestanden, og man "trenger" sånn sett ikke ulven her for å regulere. Det er sunt og godt for sauen å gå på utmarksbeite. De får i seg god næring, føler friheten de ikke får i ett fjøs eller på innmark, og det reduserer smittepresset betraktelig. Å passe på sauene 24/7 er umulig slik det er i dag, det er ikke økonomisk lønnsomt å ansette gjetere, og det er store flokker som krever mer enn én gjeter, spesielt om man skal ha saueraser som dalasau, som gir mye kjøtt og ull. Andre raser er vanskeligere å håndtere, og gir mindre kjøtt og ull. I snitt angripes 6.8 hunder av ulv hvert år i Norge, de fleste av dem er jakthunder. Mellom 1998 og 2018 skjedde henholdsvis 77 prosent (Norge) og 72 prosent (Sverige) av angrepene innenfor et revir eller i en radius på 10 kilometer fra grensen til et ulverevir i Norge og Sverige (Sitat "Ulveangrep på hunder i Skandinavia").

Resten, "byfolk", "bygdefolk for rovdyr", rovdyrforkjempere, hva man nå velger å kalle dem, er jeg oftere enig med, uten at jeg nødvendigvis synes argumentene bestandig er så rasjonelle. Jeg har sett folk som sier ulv er bedre enn muslimer (... øh... ok...), folk som sier at ulvene bare trenger litt kjærlighet for å slutte å drepe sau, og folk som rett og slett ikke har peiling på noe innen norsk natur (blant annet ble jeg utrolig skuffet over Dyrenes Hus i Oslo, som mente at jegere ikke skulle drepe kanadagås. Som vi vet, er kanadagås svartelistet, blant annet fordi de truer artsmangfoldet i Norge, og skyver ut endemiske arter (arter som ikke finnes andre steder). 

Likevel. Den største, uløselige konflikten, ligger i at enkelte mennesker mener ulven er satt ut i "Prosjekt Varg" på 90-tallet, eller at Langedrag Dyrepark på ett vis skal ha satt ut ulvehybrider. De mener den genetiske kartleggingen som gjøres av forskerne er jukset med, og det brukes en del stråmannsargumentasjon mot hele Skandulv, og da spesielt de norske ulveforskerne som har vært litt frampå tidligere, for ikke å snakke om trusler på liv og helse, og regelrette fysiske angrep. Dette fører igjen til at forskerne slutter å uttale seg, hvem gidder vel drive på lenge med å snakke om fakta når man blir tillagt meninger og motiver man ikke har, for så å bli truet? Og dette til tross for at hvem som helst kan tusle rundt i skauen og samle hår og avføring for å sende inn til DNA-analyse. Det blir til og med oppfordret av forskerne til å gjøre dette. Men ingen gjør det? For ikke å snakke om at en av Norges mest kjente forskere innen rovdyr selv har meldt fra om at han hadde mistanke om en flokk hybrider i Skandinavia, en flokk som deretter ble undersøkt, og tatt ut. 

Bilderesultat for wolf hybrid

Vi lever på ei halvøy, hvor ulv kan tusle inn fra Russland, Finland og Sverige. Er det så utenkelig at den har gjort nettopp dét? Naturlig innvandring er så søkt at det må finnes på konspirasjonsteorier om utslipping av ulv fra Langedrag? Javel. Og alt dette kan altså løses ved at f.eks. Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk organiserer deres egen DNA-innsamling. Vi andre kan ikke forandre resultatet av forskningen vi stoler på for å tekkes ulvemotstandere, vi er tross alt ikke Kristiansand Dyrepark.

Jeg vet det er vanskelig å lese dette uten å prøve å skjønne om jeg er for eller imot ulv. Så, når jeg vet hvor stor skade ulv gjør, at ulven ikke er en nøkkelart i Norge, at folk faktisk er oppriktig redde for denne ulven, og at jakthunder har en større risiko for å bli angrepet, hvor står jeg?

Jeg står der at jeg er luta lei folk som ikke greier å skille fakta og fiksjon, jeg er lei av personangrep i kommentarfeltene, jeg er lei av at forskere trues til taushet, jeg er lei av at man må være for eller imot, og jeg er spesielt lei av at folk kommer med uttalelser om vold. Uansett hvilken side du står på, så har du en human plikt til å oppføre deg som folk. Uansett hvilken side du står på, så er du ikke for god for å diskutere med litt verdighet. Jeg skjønner sinnet, jeg skjønner irritasjonen, og jeg skjønner hvorfor det føles som at å brøle høyest er eneste måte å bli hørt på. Men øye for øye gjør hele verden blind. 

Jeg studerer master i anvendt økologi. Jeg bor i ulvesona. Jeg er fra ei knøttlita bygd, hvor det var både ulv, bjørn, gaupe og jerv da jeg vokste opp (ja, dette var til og med på 90-tallet). Jeg vokste opp mellom sauer og kyr, jeg så min første bjørnetatte sau på klassetur på barneskolen, og mora mi var livredd for å slippe meg ut i skogen på grunn av slagbjørnen "Rasken". I ettertid har jeg sett mange rovdyrdrepte sau, og jeg har vært i mange forelesninger der SNO både viser fram rovdyrdrepte kadavere og filmer av levende, rovdyrskadd sau. Jeg er dame. Jeg har jegerprøven, og har jakta rådyr, elg, rev, fugl og hare. Jeg har bodd i, og trives i, byen. Jeg har fire hunder. Jeg er faktisk, på grunn av "Rasken", livredd bjørn. Men følelsene mine skal ikke styre tankegangen min vekk fra rasjonalitet. Følelsene mine skal ikke få meg til å brøle krenkelser mot motparten i en diskusjon på facebook.

Per i dag er det ikke mulig å ha en god diskusjon mellom motstandere og forkjempere. Begge sider gravlegger seg selv i konspirasjoner og hat. Det kommer ingen løsninger av dette. Vi har forpliktet oss til å ivareta en innavlet ulvestamme der nytt blod blir skutt ut med én gang det blir håp for å utvide genpool'en. Vi spenner bein på oss selv hvert skritt av veien. Det er snakk om genetisk mangfold, artsmangfold, artsrikhet, dyrevelferd for både ulv og sau, økonomiske interesser, politiske interesser, og alt hauses opp og sauses sammen av organisasjoner og enkeltindivider på begge sider. Og vi ender opp med en dårlig løsning for alle. 

Relatert bilde

0

Skriv en ny kommentar